Ikke lett å gi seg når leken er god

Hvis du har vært med på å lansere en god forretningsidé selv, kjenner du følelsen. Den deilige følelsen av at du akkurat nå er med på å rulle ut noe som bare er helt – ja, fantastisk bra. Noe som kommer til å vekke oppsikt, noe alle simpelthen bare må ha. Du studerer ditt nye produkt og tanken bak – du fylles av varme og selvtilfredshet.

Du er faktisk forelsket! Ikke bare i produktet, men også i deg selv. Javisst, og dette er farlig, men ikke forbudt kjærlighet. Farlig fordi du selvsagt lett kan miste gangsynet, noe som jo ikke er helt uvanlig når du er forelsket …

Da jeg klekket ut ideen om papirmagasinet Ideer og fikk Teft Design til å skru sammen den første prototypen, ble jeg mildt sagt betatt av mitt eget verk, så ærlig må jeg være. Skissene var fantastiske. Alt så bedre ut enn jeg hadde regnet med. En lærdom jeg har fått med meg fra mange tidligere designprosjekter: Treffer du den rette designeren til ditt prosjekt, er sjansene store for at det øker i verdi. Det blir rett og slett mye bedre. Norske designere holder ofte topp og internasjonal kvalitet – det gjelder bare å finne den rette til ditt spesielle prosjekt.

Så går tiden. Du er i gang. Sakte, men sikkert, møter du hverdagen og gjør noen pussige oppdagelser. Selv om du selv fortsatt er like forelsket som på dag én, kan det ”merkelig nok” virke som om det skal ta tid å fange resten av verden med den samme, gode følelsen. Følelsen av uunnværlighet. Jo da, det virker som om ”alle” virkelig synes at du har et knallgodt produkt. Å gå til butikken for å kjøpe, eller bestille et abonnement for å innlede et langvarig forhold – det er allikevel noe annet. Uunnværlig ble du altså ikke.

Annonsørene er mine nest beste venner, etter deg som leser. Magasinet strålte av optimisme og carpe diem – annonsørene må ha satt pris på vår måte å tenke på. Jeg har ofte forundret meg over at papirmedier ikke er tydeligere på sitt engasjement knyttet til annonsørens egen suksess – vi hadde et oppriktig ønske om at annonsørene skulle bli lagt merke til og lykkes – det klarte vi å formidle. Resultatet ble at vi fikk mange gode merkevarer og andre fine annonsører med på laget i starten. At de betalte svært lave introduksjonspriser for å være med, kan ingen klandre dem – dette var tross alt et medievalg med hjertet. Nei, det eneste store tankekorset, er mediebyråene. Annonsørenes kjære medierådgivere. De fikk mer informasjon enn noen – og tettere oppfølging. Men har de egentlig evnen til å tenke med annet enn med sine etablerte datamodeller? Den eneste tåen jeg kunne tenke meg å tråkke lett på i ettertid, er denne. Mediebyråene er rasjonelle, det er ofte en god egenskap. Men hjertet har en intelligens som hjernen ikke alltid forstår. Jeg er overhodet ikke bitter på noen, men lærte altså dette om norske medierådgivere. De tenker med hjernen. Det burde jeg nok skjønt.

Et par såkalte medieeksperter har fortalt meg at det å snuse på 2.000 abonnenter etter 3-4 magasin-utgivelser, uten en eneste bulkavtale med en forening, osv – er meget bra. Å selge rundt 2.500 eksemplarer gjennom Narvesen (entusiasten Bjørnar Ødegård på Narvesen/Continental i Oslo satte personlig salgsrekord!) og flyplass-kioskene allerede fra magasin nr 1 – måtte jeg også være stolt av. Og det var jeg. I tillegg distribuerte vi magasinet til utvalgte bedrifter, kontorfellesskap og kafeer, samt på flere konferanser. Vi nådde ut til mange. Nesten alle de 9-10.000 magasinene vi trykket, ble distribuert til utvalgte og relevante målgrupper.

Men timingen kunne vært bedre. Selvsagt – det er finanskrise. Men skal jeg være dønn ærlig, kan det hende at hele krisa kom meg til unnsetning – og at sannheten om at dette prosjektet ikke var liv laga allikevel – kom raskere til overflaten enn om det hadde vært ”mer normale tider”. Det blir spekulasjoner.

Papirmagasinet Ideer har vært en lærerik og spennende reise. I prosessen er jeg blitt en enda større beundrer av alle dem som idéutvikler, skriver, produserer og bringer ut – medieprodukter på papir. Gode næringslivsmagasiner, utallige fagblader – og sist, men ikke minst – papiravisene våre. Det gjøres en fantastisk jobb av mange – som internettentusiast håper jeg at fremtiden vil inkludere en stor del av dette. Den digitale hverdagen er selvsagt kommet for å bli, men elektronisk informasjon knitrer ikke like godt på peisen.

Har du synspunkter, kommentere gjerne under, eller gå til Ideers Tilbakemeldings-service her.