Nils Petter Nordskar om Ideer

-         Da er det over.

-         Da er det over.

-         Er du skuffet?

-         Ja, det må jeg være ærlig nok til å innrømme. Dette var jo liksom ikke planen.

-         ”Årets magasin-nyhet” Ideer ble lansert midt i finanskrisa, men det manglet ikke på ambisjoner. Hva sier du nå?

-         Jeg sier at dette gikk ikke til h….., men det gikk ikke allikevel. Og - at man alltid skal ha høye ambisjoner når man vil få noe til å skje.

-         Gikk det ikke til h…., da? Du stopper jo hele greia?

-         Ja, det gjør jeg. Papirmagasinet Ideer kom altså ut i tre utgaver, i motsetning til mange titalls, og flere, som jo var planen.

-         Og endelig får dine konkurrenter og andre en mulighet til å gni seg i hendene?...? Noen vil kanskje si ”hva var det jeg sa?” For du fikk vel noen velmente advarsler før du satte i gang?

-         Jeg har ikke så mange uvenner og jeg tror at de som jobber i media skjønner dette bedre enn de fleste. Jeg har heller ikke registrert at noen har godtet seg over andre magasiner som er stoppet i 2009, til det er vel respekten for dem som tross alt holder ut, for stor. Og ettersom finanskrisen ikke er avblåst, men ruller for fullt også i media, er det vel flere som lurer på hvor lenge det går i andre redaksjoner også? Så nei, folk godter seg ikke over slike ting, særlig ikke nå.

-         Hva gjorde du feil?

-         Sannsynligvis mange ting, men det viktigste er nok at jeg trodde jeg skulle klare dette alene, uten storkapital i ryggen og uten forlegger-kompetanse.

-         Men den delen kunne du kanskje forutsett?

-         Ja, men jeg valgte altså å ta sjansen. Selv blinde høner har jo faktisk funnet gullkorn en gang i blant.

-         Hvorfor tok du ikke med deg investorer på prosjektet? Det har du jo gjort på andre prosjekter?

-         Jeg fikk et godt råd fra en god venn. Han sa det ikke direkte, men jeg tolket ham slik at han mente jeg burde føle meg rimelig trygg på investorenes vegne, dersom jeg valgte å invitere inn andre. Og jeg visste jo selvsagt at her var sjansene for å mislykkes rimelig stor. Siden investorene ofte er folk jeg kjenner godt, valgte jeg å ikke utsette dem for så stor risiko. En god beslutning synes jeg, men det hadde gjort det mulig å leve lenger. Uten at jeg endrer synet på at dette trolig ikke ville gått, uansett. Jeg kunne valgt å være ekstremt tydelig på risiko-faren og allikevel kanskje fått med noen, men det var også andre grunner til å la være.

-         Og de er?

-         Jeg hadde også et sterkt behov for å styre dette og bestemme alt selv. Det har da også vært deilig i denne perioden - og bidratt til svært få kompromisser i hverdagen. Med et engasjert styre og investorer som puster deg i nakken, blir det selvsagt litt flere meninger å ta hensyn til. Nå klarte jeg å utvikle tre magasiner med et kvalitetsnivå som jeg er svært godt fornøyd med – med minimal bemanning.

-         Hvor mye penger har gått fløyten i dette prosjektet?

-         Ideer Media har et par andre, mindre aktiviteter, men selve magasinet lander på ca en drøy million i minus når regnestykket gjøres opp. Når du tar i betraktning at det inkludert i dette også har vært utviklet designmaler, salgssystemer og en del annen infrastruktur, så er det ikke ille. Annonseinntekter har det jo faktisk vært. Selv om annonseprisene har vært lave, med store rabatter, har det tross alt vært godt over en halv million inn den veien.

-         Du snakket i sin tid om å bruke 3-5 millioner på å komme i gang med prosjektet?

-         Ja, og det har jeg vært klar for. Men - når både magefølelsen og kalkulatoren sier at det ikke vil hjelpe å stå løpet til disse pengene er brukt opp – vil det imidlertid være dumt av meg å lukke øynene og bare kjøre på. Annonsemarkedet var tungt i starten, ble litt verre etter hvert og riktig ille nå foran høsten. Det hadde vært ok om det var omvendt.

-         Apropos annonseinntekter. Du har jo hatt brukbart med annonser i starten, så hvorfor kutter du, egentlig?

-         Det har vært annonseinntekter, men vi har måttet kjempe utrolig hardt for å få dette til. Min annonseselger har lagt ned et enormt stykke arbeid – og jeg skjønner egentlig ikke hvordan hun har kunnet tåle så mye motstand i salgsarbeidet. Det har vært rått. Jeg tror også vi har hatt et lavere snitt pr annonseside enn det er mulig å leve med. Det vil si – jeg ikke bare tror, men vet det. Vi har nå noen ytterst få annonsebestillinger for høsten 2009, og dialogen med potensielle annonsører forteller oss at magasinannonsering sitter svært langt inne.

-         Finanskrisen?

-         Ja, finanskrisen. Kombinert med at vi er en ny og ukjent kanal. Jeg ser at folk handler sportsartikler, leiligheter og klær, men ute i bedriftene er det jo ikke snakk om at finanskrisen er avblåst – den er derimot i full gang. Jeg har snakket med mange positive, men lettere deprimerte markedssjefer i mai og juni.

-         Med noen ekstra millioner ville det kanskje vært mulig å holde ut, og vente på oppturen?

-         Da tror jeg det ville krevd mer enn 4-5 friske millioner og jeg er overhodet ikke sikker på om dette markedet kommer tilbake allerede ved årsskiftet. Jeg har selvsagt forhørt meg med flere av de mest erfarne og innsiktsfulle medierådgiverne og budskapet var ganske nedslående.

-         Og det var?

-         At dette kommer til å ta tid. De kunne ikke engang si om det ville være lys i tunnelen i vinteren som kommer.

-         Hva med å kutte kostnadene?

-         Jeg gjorde et forsøk på dette, men tenk deg – vi er en organisasjon på tre personer, hvorav bare to hever lønn. Vi trykker ekstremt kostnadsvennlig i Estland og vi produserer innholdet svært rimelig. Selv bilder, som jeg synes vi har vært gode på, har kostet minimalt. Design og originalproduksjon kunne jeg fått til halve prisen et annet sted, men da ville magasinet sett jævlig ut. Godt innhold og god innpakning var minstekravet for meg – om vi så bare skulle trykket 100 eksemplarer.

-         Hva har så opplaget vært?

-         Første utgave utkom i hele 18.000 eksemplarer. Jeg ble overrasket over at ikke flere mediebyråer regnet seg frem til at dette var en unik mulighet, særlig for annonsører som trenger et alternativ til den tykke ”bibelen” som heter Kapital. Hegnar har et høyt opplag, men når magasinet er over 1 cm tykt på tynt papir blir det også vanskeligerere å bli lagt merke til. Når det er sagt, vil jeg gjerne ile til og understreke at jeg er blitt enda mer imponert over hva Hegnar og andre mediehus faktisk får til. Vi tar magasiner som Kapital som en selvfølge, men jeg ser nå hvilken enorm kraftanstrengelse det er å skape, fylle med godt innhold, produsere og distribuere, osv. Utallige ganger, hele året! Ja, jeg bøyer meg i støvet for dem som klarer det. Og Hegnar, med Finansavisen og alt annet i tillegg, er unik.

-         Men du hadde vel ikke 18.000 mottakere av førsteutgaven?

-         Ca 30% av dette gikk til Narvesen, kiosker og flyplassene. Så gikk 30% gratis, personlig adressert til landets salgssjefer, toppledere og kommunikasjonsansvarlige. Etter at restopplaget var distribuert på konferanser, på store arbeidsplasser og utesteder, var det under 1500 magasiner igjen. Slik jobbet vi også med nr 2 og 3, men da trykket vi ca ”bare” 10.000 eksemplarer.

-         Hva er du spesielt fornøyd med, sånn i ettertid?

-         At jeg faktisk klarte å utvikle og produsere et magasin som ble akkurat så godt laget som jeg hadde satt meg som mål å få til. Innholdsmessig skapte vi en interessant miks og holdt et høyt nivå. Designmessig har vi vært overlegne. Innholdet ble desket og flikket på hele veien, for å skape en personlig og lettlest stil. Produktet som sådan er det jeg er tvers igjennom og 100% fornøyd med. Det var bra i starten, ble enda bedre og så litt til. Jeg tillater meg å skryte litt av dette.

-         Og hva ville du gjort annerledes, om du kunne gjort ting om igjen?

-         Hvis jeg kunne ventet et år eller to, eller aller helst kommet ut for to-tre år siden – så ville jeg tatt den muligheten. Ellers så ser jeg at magasiner som dette ikke bør basere seg på annonseinntekter og inntekter fra løssalg/abonnement alene. Det blir for lite i lengden. Selv en god web vil neppe kunne lage fest i stua for denne typen magasiner. Det må andre typer inntekter til. Jeg har en liten liste, men du får den ikke her. Videre kunne jeg kanskje kjørt en mer eksklusiv linje med lavere opplag og lavere frekvens, men da måtte jeg også organisert selskapet annerledes.

-         Hva nå, Nordskar?

-         Du tror meg kanskje ikke, men uken etter den lørdag morgenen jeg tok den endelige beslutningen, fikk jeg tre henvendelser som handlet om jobb for meg. Det var nesten litt spooky, for jeg har jo ikke kunnet snakke med noen om dette. Jeg har ikke bestemt meg for noe, men den store beslutningen handler egentlig om jeg skal gå inn og bli med på et eksisterende team, eller drive for meg selv. Begge deler har sine fordeler. Jeg har også tillatt meg selv å ta én eneste telefon, til et selskap jeg har stor respekt for. For å undersøke litt.

-         Og hvem var den telefonen til?

-         Er det du som har parkert feil der borte...?